Kodal kirke

Kodal kirke ligger midt i bygda, men selve kirketomta er litt beskjeden og har ingen dominerende beliggenhet, slik som gamle kirker ofte har. Sagnet forteller da også at kirken egentlig skulle ha ligget litt lengre vest, på Holand, nærmere bestemt på Skjærehaugen.

Fra 1100-tallet

Kodal kirke var opprinnelig en langkirke av stein fra middelalderen, antagelig bygd på 1100-tallet. Den nevnes første gang i 1339. Kirken kalles i middelalderen Kuadals kirkja, til dels Kvadal eller Kvadadal (se egen artikkel om bygdenavnet). Omkring 1550 har kirkeskipets nordvegg og endevegg mot vest ramlet ned, derimot sto sørveggen, mellomveggen mot koret og koret selv igjen. De nedramlede veggene ble erstattet med trevegger.

I 1629 hadde kirken fortsatt klokketårn, men da det forfalt, ble det tatt vekk, og klokkene ble hengt i sperrene. Klokketauet hang sikkert ned i kirken, så de sto der og ringte. Takene var tekt med spon. De ble tjærebredd, likeså gavler og vindskier, mens bordveggene var ubehandlet. Etter tjærebreding og kalking måtte det mørke taket og de hvite murene gi den lille kirken et livlig utseende sydover. På den andre siden lignet den, da tårnet kom vekk, et alminnelig bygdehus.

Kirken ble dårlig vedlikeholdt på denne tiden. Sin største påkostning fikk den i begynnelsen av 1620-åra. Koret var da blitt så skrøpelig at murene måtte repareres, nytt tregulv innlegges og nytt alter oppsettes. I 1630-åra ble kirketaket rettet på, og det var vel i den forbindelse tårnet ble tatt vekk, de hadde antakelig ikke midler til et nytt. Koret ble spontekt i 1650. Kirken hadde lite jordegods og små inntekter. Det ble da ikke nok til ordentlig vedlikehold. Omkring 1660 ble vanstyret enda verre, og kirken ble stående og råtne ned. Ved skjønnet i 1664 takseres "brøstfeldigheten" til 282¾ riksdaler, i 1673 er summen steget til 392 riksdaler. Og ennå gikk det nesten 20 år før noe ble gjort. I 1670- og 80-åra må det ha vært utrygt å holde gudstjeneste der.

Kirkens indre utstyr var tarvelig. Enken Kari Hvitstein forærte i 1631 kirken to alterstaker av messing. Den gamle kirken manglet galleri. Av gaver ellers hører vi at Lars Prestbyen og Ola Hvitstein i 1650-åra etterga kirken beløp de som kirkeverger hadde fått til gode.

Da Jarlsberg grevskap ble opprettet i 1673, ble de fleste kirker i Vestfold innlemmet i grevskapet. Greven ble kirkens eier eller "patron". Med denne eiendomsrett fulgte eiendomsretten til alt det jordegods som fra gammelt tilhørte kirkene, videre retten til den del av tienden som falt på kirkene og en del andre inntekter. Men kirkeeieren hadde plikten til å holde kirkebygningene vedlike - i hvert fall de mindre reparasjoner. Større ombygninger og nybygg måtte bygdefolket være med på.

I 1689 ble det på grevens ordre holdt en besiktigelse over Kodal kirke. Det resulterte i en større reparasjon og delvis fornyelse av kirken. I 1691 sto kirken ferdig. Da var kirkeskipet bygd opp igjen av tømmer. Koret av stein fikk stå. Kirken fikk galleri og klokketårn, og det ble lagt takstein istedenfor spon på takene. Til dekning av utgiftene betalte greven ut 367 riksdaler.

Kodal kirke kom på auksjon i 1769. Det var en av de fattigste og dermed billigste kirker som greven solgte. Inntekten var bare 10 daler, og taksten 100 daler. Auksjonarius begynte med 75 daler, og kapellanen i Andebu, Peder Crøger, bød 80. Han fikk tilslaget for denne summen. Greven godtok budet på betingelse av at "nogle eller alle av almuen" ville være med. Og bygdefolket ble med. I juni 1769 betalte Crøger for almuen 70 daler, og 16. april 1771 betalte han resten. Dagen etter ble skjøtet utstedet. Omtrent 1790 fikk kirken sannsynligvis en ny prekestol.

Restaurering av kirken 1917

I 1917 ble kirken restaurert etter planer av arkitekt H. Børve. Helvig og Karl Kristian Nilsen Bærevar, Bjørndal, ga et større pengebeløp til restaureringen, og de kostet et nytt pipeorgel til galleriet. Tidligere hadde kirken bare hatt et husorgel, anskaffet 1893, som sto nede på kirkegulvet. De samme givere skjenket også nye kirkeklokker. På den store klokken er støpt følgende inskripsjon: "Kall med malmens sterke tunge. Kall på gamle, kall på unge. Skjenket av Karl Nilsen Berevahr, Bjørndal 1919." Dens diameter er 73 cm, vekt 220 kg. På den minste klokken står det: "Ring til helg i livets sommer. Ring oss hjem når døden kommer. Nauen klokkestøperi." Denne har en diameter på 60 cm og vekt 120 kg.

Det ble lagt nytt tregulv oppå mursteinsgulvet under benkene. Galleriet ble senket, og kirken ble malt innvendig. I taket ble det malt en ring med engler, med et stort øye, forestillende Herrens altseende øye, plassert i vestre ende av taket. På den gamle eikemalte prekestolen sto det: "Salige ere de som hører Guds ord og bevarer det." Prekestolen ble nå malt om. Maleriet viste englene som bringer det glade budskap til hyrdene, og følgende skriftsted kom isteden: "Oss er i dag en frelser født." Dekorasjonene i taket og på prekestolen ble malt av den kjente maler og billedhugger Hans Holmen fra Hedrum. Han malte også et bilde av Helvig og Karl Nilsen. Dette bildet henger nå i sakristiet.

Ny restaurering i 1953

Ved den nye restaurering i 1953 ble det bygd likkjeller under gulvet i skipet. Under rivningen av gulvet i skipet og koret fant man gamle gravsteder. Man fikk også se de gamle murene i kirkeskipet. Gulvet ble lagt om, og de gamle gulvflisene lagt i midtgangen. Foran prekestolen er lagt gamle, glasserte gulvfliser i stjerneform. Det var riksantikvaren som sto for restaureringen, arkitekt var Ragnar Nilsen. Finn Krafft og assistent Helland har malt om prekestolen. Hans Holmens malerier er fjernet. Nytt sakristi med avdelt dåpssakristi er bygd. De gamle ovnene fra 1870-80-åra ble erstattet med nytt elektrisk oppvarmingsanlegg. I tidligere tider hadde kirken vært helt uten oppvarming.

Inventar i Kodal kirke

• Altertavlen
• Kirkeklokkene (1919)
• Kirkeklokkene (sagn)
• Lysekronene
• Messinglysestakene (1631)
• Minnetavlen
• Offerbøssene
• Prekestolen
• Den gamle prekestolen (1634)
• Vandringen til Emmaus (maleri)

Les mer:

• Kodal menighet