Holmenebakken: Forskjell mellom revisjoner

Nåværende revisjon fra 1. jul. 2014 kl. 22:13

Holmenebakken på Tveitan var Kodal idrettslags første hoppbakke.

I Holmenebakken var det mulig å hoppe omtrent 25 meter. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet som var 3-4 meter høyt. Det første hopprennet ble arrangert i 1915 med blant annet stor deltakelse fra Sandefjord. To sandefjordinger ble best, mens kodølingen Knut Tveitan ble nummer tre.

I Andebu bygdebok forteller Knut Tveitan følgende om dette hopprennet: "Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt Peder Tveitan og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden var det lett å se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd."

I 1920 fikk idrettslaget en større hoppbakke, Lefsrødbakken.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Tveitan]]
 '''Holmenebakken''' på [[Tveitan]] var [[Kodal idrettslag]]s første hoppbakke.
 I Holmenebakken var det mulig å hoppe omtrent 25 meter. Ovarennet var stupende bratt, med sving på hoppet som var 3-4 meter høyt. Det første hopprennet ble arrangert i [[1915]] med blant annet stor deltakelse fra Sandefjord. To sandefjordinger ble best, mens kodølingen [[Knut Tveitan]] ble nummer tre.
-I [[Andebu bygdebok]] forteller Knut Tveitan følgende om dette hopprennet: ""Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt [[Peder Tveitan]] og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden var det lett å se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd.""
+I [[Andebu bygdebok]] forteller Knut Tveitan følgende om dette hopprennet: "Under hoppet, som var kledd med det norske flagg, satt [[Peder Tveitan]] og spilte trekkspill, og han fikk en kald dusj for hver hopper som satte utfor. Like ute på sletta lå en tømmerlunne, og den stiftet de fleste løperne bekjentskap med. På festen om kvelden var det lett å se hvem som hadde deltatt i hopprennet, men det var bare uskyldige skrammer, og intet alvorlig uhell var skjedd."
 I 1920 fikk idrettslaget en større hoppbakke, [[Lefsrødbakken]].
-[[Kategori:Steder]][[Kategori:Bygninger]][[Kategori:Tveitan]]