Andebu bygdebok
Andebu bygdebok består av tre bind og ble utgitt i perioden 1975-1982.
Bygdeboka består av tre bind:
- Bind 1: Kulturbind (utgitt 1975).
- Bind 2: Gårds- og slektshistorie for Andebu hovedsogn (utgitt 1982).
- Bind 3: Gårds- og slektshistorie for Høyjord og Kodal (utgitt 1979).
Dr.philos Arne Gallis var redaktør for Andebu bygdebok. Andebu kommune var utgiver.
I 1905 utga Lorens Berg ei bygdebok fra Andebu, "Andebu - en vestfoldbygds historie i 1600-årene". Denne boka omhandlet kun 1600-tallet. Berg ønsket å ajourføre boka, men døde før han fikk gjennomført det prosjektet.
I 1939 satte kommunestyret av midler til å få gjenopptatt bygdebokarbeidet, men på grunn av 2. verdenskrig ble arbeidet utsatt.
Herredstyret (kommunestyret) oppnevnte i 1946 en ny bygdebokkomite. Komiteen henvendte seg til Arne Gallis med forespørsel om hjelp til arbeidet. Han påtok seg å lede innsamlingen av arkivstoffet i Oslo, og å stå som redaktør av bygdeboka.
I forordet til Andebu bygdebok omtales arbeidet med bygdeboka slik:
Etter Bergs død måtte bygdebokarbeidet i Andebu foreløpig stilles i bero, men på kommunens budsjett ble det fra tid til annen satt av midler til fortsettelse av arbeidet. I 1939 ble det gjort opptak til å få bygdebokarbeidet i gang igjen, men så kom krigen, som førte til ny utsettelse. Da krigen var over, ble bygdebokspørsmålet på ny brakt på bane. Den 27. mai 1946 oppnevnte herredstyret følgende som medlemmer av den nye Andebu bygdeboknemnd: Ludvig Gallis, Oddmund Kjærås, Asbjørn Lie, Kristian Hynne, Oscar Bergh, Ivar Bjørndal og Knut Tveitan. På det konstituerende møte i nemnda 28. juni s. å. valgtes til formann Ludvig Gallis, til varaformann Oscar Bergh og til sekretær og kasserer Asbjørn Lie. Noe senere ble vervet som kasserer skilt ut og overdratt til Oddmund Kjærås. Bygda ble inndelt i ”roter”, og nemndas medlemmer fikk i oppdrag, på grunnlag av spørrelister, å samle inn gamle dokumenter og annet stoff på gårdene, hver i sin rote. Sekretæren skulle registrere, eventuelt skrive av det innsamlede materiale. I lokalavisene ble innrykket opprop til bygdefolket om å bistå nemnda i arbeidet. Nemnda henvendte seg til Arne Gallis, som lovte å lede innsamlingen av arkivstoffet i Oslo og stå som redaktør av bygdeboken. I 1949 ble bygdeboknemnda utvidet med følgende nye medlemmer: Nils Grytnes, Chr. Haugan, Andreas Askjem, Jørgen Skjelland, Odd Gallis, Harald Holand og Frans Hvitstein. Året etter ble nemnda forsterket med varamennene Albert Hotvedt, Åsmund Tolsrød, Johs. Tveita, Johan Gran, Edv. Berge, Peder Tveitan og Johan Nomme, og det ble nedsatt et arbeidsutvalg, bestående av formannen Ludvig Gallis, varaformannen Oscar Bergh, sekretæren Asbjørn Lie og Ivar Bjørndal. I 1951 kom med som nytt medlem Arne Flåtten. Han flyttet imidlertid snart fra bygda, og hans rote ble i 1955 overdratt til Otmar Berg og Kristoffer Skjelland, Holt. Til å fortsette arbeidet etter Andreas Askjem, som måtte slutte p.g.a. sykdom, ble samme år valgt Hans Askjem, Erik Rivelsrød og Nils Møyland. Oscar Bergh fratrådte grunnet høy alder i 1955, og i hans sted valgtes Wilh. Bergh. Til å bistå med innsamlingen i Vestre Andebu ble noe senere valgt Anton Hynne. Til medlem etter avdøde Kristian Hynne valgtes i 1962 Andreas J. Næss, og samme år supplertes nemnda med Albert Hotvedt (nå fast medlem), Håkon K. Hvitstein og Arne Ravndal. Samme år trådte Asbjørn Lie ut av komiteen, og til ny sekretær valgtes Nils Grytnes. Formannen Ludvig Gallis døde i 1964. Til ny formann valgtes i 1972 Ragnar Berg, som var kommet inn som nytt medlem etter avdøde Anton Hynne. Bygdeboknemnda fikk dermed følgende sammensetning, som også er den nåværende: Ragnar Berg, formann, Oddmund Kjærås, varaformann og kasserer, Nils Grytnes, sekretær, Odd Gallis, Albert Hotvedt, Andreas J. Næss, Wilhelm Bergh, Knut Tveitan, Ivar Bjørndal, Harald Holand. Arbeidet med innsamling av materiale på gårdene foregikk i det vesentlige i løpet av åra 1948 til 1963. Nemndas medlemmer samlet inn en stor mengde verdifullt stoff, som ikke bare kommer til nytte for gårdshistorien, men også har beriket det foreliggende kulturbind. Et utmerket arbeide gjennom mange år gjorde cand. phil. Kaare Bjerke (død 1971), som skrev av størstedelen av det store arkivstoffet. I de senere år hadde vi, når det gjaldt innsamling av arkivstoff, også god hjelp av arkivkonsulent H. E. Schutter. Cand. philol., nå direktør, Halvard Bjørkvik, samlet samvittighetsfullt middelalderstoffet vedrørende Andebu. Professor Andreas Holmsen, dr. Lars Reinton og dr. Rolf Fladby har gitt oss nyttige råd og vink. Lærer Christoffer Holt, Oslo, gjorde et stort og nyttig arbeide for oss ved å samle de utallige data fra kirkebøkene oversiktlig på de enkelte gårdene, og en betydelig innsats leverte nylig avdøde Johan Liverød ved sin avskrivning av panteregisteret hos sorenskriveren i Tønsberg. Lærer Hans Berge og Ivar Bjørndal har skrevet av de nyere kirkebøkene fram til ca. 1950, og Asbjørn Lie har bl. a. tatt utskrifter fra formannskapsprotokollene fra tiden 1837-1900. Når det gjelder det foreliggende første bind, kulturbindet, som vil bli etterfulgt av to bind gårdshistorie, så er i alminnelighet å si at det er gitt et nokså ukonvensjonelt opplegg. Redaktøren er ikke historiker av fag, og rikshistorien er i meget liten grad trukket inn; Andebu har jo også ligget nokså avsides og utenfor den store politikk. Vi har også renonsert på lengre faglige utredninger om geologi, forhistorie, planteliv osv. Stor vekt er derimot lagt på at bygdefolket selv skulle komme til orde ved sitt rike tradisjonsstoff, og vi har i det hele lagt vekt på å skrive nokså utførlig om slike emner som kan interessere i første rekke bygdas egne folk. Bygdas næringsliv, med hovedvekten på eldre forhold som nå er ved å forsvinne, er gitt bred plass, likeså skolevesenet i eldre tid, gammel byggeskikk, kirker og prester, folkeminner og gamle skikker og truer. Et eget avsnitt gir forskjellige trekk fra bygdas styre og stell. En mer detaljert framstilling av det kommunale liv, de politiske partiers historie o.l. har vi imidlertid av plasshensyn måttet gi avkall på. Vi er for øvrig av den mening at bare en fyldigere framstilling enn den vi her kunne ha gitt, ville gjøre dette stoffet virkelig interessant, og det vil muligens være grunnlag for en særskilt publikasjon senere om emner som disse.
Kulturbindet har vært redigert av Arne Gallis, siden 1973 i samarbeid med Guri Gallis, som også har forestått tilveiebringelsen og utvelgelsen av illustrasjonsmaterialet. Atskillig av stoffet i kulturbindet stammer fra arkivene, fra opptegnelser på gårdene eller bygger på mer spredte bidrag fra enkeltpersoner (som Oscar Bergh og Knut Tveitan). Men det kan likevel trygt sies at nesten i alle avsnitt skyldes en stor del av stoffet den utrettelige samler av gammel Andebu-tradisjon, lærer Ole Bråvoll. Han var født på Bråvoll i 1872, foreldrene var seminarist Ole Olsen Struten og hustru Andrine Martine Hansdatter fra Orerønningen (Møyland). Ole tok lærereksamen i 1892, vikarierte først et par år i hjembygda og var deretter lærer på forskjellige steder i landet, men sitt lengste virke hadde han på Modum, hvor han var i over 20 år. Bråvoll ble i 1909 gift med Lina Andersen Bakstad fra Romedal. Han var svakelig til bens, og sluttet som lærer i 1931. Samme år flyttet de til Alvheim i Andebu. Bråvoll ble etter hvert så ufør at han måtte tilbringe dagen sittende i en stol. Tross dette viet han seg med enestående entusiasme og ukuelig energi til sitt samlerarbeid, som varte livet ut og omfattet gammel Andebu-tradisjon på alle felter av den materielle og åndelige kultur, deriblant også Andebu-målet. Mange eldre Andebu-folk bisto ham med opplysninger; de som han mest brukte og som vi derfor i virkeligheten har å takke for meget av stoffet i kulturbindet, var Kristian Kristoffersen Nøklegård, Ole O. Kolkinn og Johan G. Skarsholt. Bråvolls store samlinger av ord og vendinger fra Andebu ble i 1964 utgitt i trykken av Vestfold Historielag under tittelen ”Vestfold-mål”. Sine siste år tilbrakte han på Østlandske Vanførehjem ved Hamar. Han døde i 1951 og ligger begravet ved Ottestad kirke i Stange."