Bygdehistoriker Lorens Berg (dikt)

Hans Holmen skrev i forbindelse med Lorens Bergs dødsfall i 1922 et dikt om den anerkjente bygde- og lokalhistorikeren.

---

Han nylig la ut på sin forskerferd
og søkte op minner av varig verd.
Han banet sig innover,
igjen var veien –
bygd etter bygd,
fra havet til heien.

Han viste os fedrenes livskamp og strid.
Og mødrenes seige troskap og flid.
Der skog var blitt ryddet
og hjem var blit bygget,
og slegten som vokste
blev vernet og trygget.

Folkets tog gjennom bygd og grenn
de stille rekker av kvinner, menn.
De strevet og slet
med svetende panne.
I hverdag og helg
de byggede landet.

Meget var glemt og meget ført bort.
Så meget gikk tapt av det som var gjort.
Det som i troskap
fedrene strevet
og byggede op
var tankeløst revet.

Av det bevarte fra tider som svannt
søkte han op og mening fannt.
Og førte nedover
til os som lever
historiens linjer
som gir og krever.

Den fedrene arv, som for os få
holdt han fram så vi så den.
En arv fra slegter,
som bort måtte vike.
En arv som forplikter
og gjør os rike.

Han tegnede livet fra hav til hei
og oppe i hjembygden endte sin vei
for der det tryggeste
hvilested finne.
Andebu ham eier
og ærer hans minne.