Nomme

Navnet uttales no'mme, skrives i 1616 Naamme, 1664 Numme, 1723 og senere Nomme. Iflg. O. Rygh må den opprinnelige form ha vært Nauma, vel et elve-navn, det samme som vi har i det gamle navnet på Numedalslågen og på Namsenelva (smlgn. at Numedal i Andebu uttales no`mmedæl, A. G.). Det settes i forbindelse med det gno. naumr «trang», noe som vel kan passe på dette sted.

Oldtidsminner. Det er mange gravhauger på Nomme, særlig i Holmene, og det er gjort verdifulle oldtidsfunn der. Dette er utførlig beskrevet i boken «Vestfolds oldtidsminner», s. 248?R"53; her skal gis et utdrag derfra.

I beskrivelsen siteres først en avisnotis i «Verdens Gang» 15. aug. 1901, hvori det heter: «På samme eiendom (bnr. 9) finnes også en gammel begravelsesplass. Der ligger også en stor kjempehaug med flere hauger omkring. Den ene ble nylig oppgravd. Der var et smukt gravkammer med en vel forarbeidet trappeoppgang foran, men innholdet syntes fullstendig forvitret. Dog fant man en ring, innlagt med steiner. Den var ganske liten og har muligens vært benyttet til ørering eller annen lignende prydelse.» (Funnet er muligens identisk med Oldsaksamlingens nr. C 22845, gravfunn fra eldre jernalder.)

Beskrivelsen omtaler videre en undersøkelse skolebestyrer K. Hougen omtrent samtidig foretok av gravhaugene på Holmene og gjengir en lengere innberetning som han 20. aug. 1901 sendte professor Gustafson om dette. Innberetningen, som også er forsynt med situasjonsplaner, finnes arkivert i Oldsaksamlingen. Haugene fantes beliggende i gårdens utmark, et godt stykke fra husene, nær skrenten av en ås, som faller bratt ned mot et mindre dalføre. Det var skog omkring og til dels på haugene.

K. Hougen fant den gang på bnr. 9 hele 9 gravhauger av varierende størrelse, fra 2?R"3 og opptil 7?R"8 meter i tverrmål. Det hadde vært rotet eller gravd litt i de fleste haugene, og i noen av dem lå stein, jord, kullstykker og bein om hverandre. I et par av dem (nr. 1, 5 og 6) fantes omhyggelig opplagte gråsteinsmurer, som omsluttet og dekket den indre grav. Fra gravhaug nr. 5 sendte Hougen inn til Oldsaksamlingen følgende gjenstander: 1 glassperle, 2 små beinstykker med spor av ornamentering, 2 små stykker av en forarbeidet gjenstand av stein, 3 stykker av bronsebeslag, 2 jernstykker, samt noen beinstumper. (Dette funn, som visstnok er fra eldre jernalder, har i Oldsaksamlingen nr. C 22845.) Daværende eiers far skulle i sin tid like ved husene ha pløyd eller gravd opp en kjele eller krukke av et eller annet metall, som imidlertid senere er forsvunnet.

I 1903 ble det på Holmene utgravd en gravhaug, ca. 10 m lang, ca. 6 m bred og t m høy. Den lå i en fordypning oppe på et fjell. Det fremkom da et kvinnegravfunn fra vikingetiden, hvorav det vesentligste er gjengitt i en illustrasjon i Kulturbindet, s. 13 (Oldsakssamlingens nr. C 22812). Og i en gravhaug nord for foregående, likesom denne i en fordypning oppe på et fjell, ble det ved gravning gjort ytterligere et kvinnegravfunn fra vikingetiden (nr. C 22813). Om disse to funn finnes det i Oldsakssamlingens arkiv innberetninger fra skolestyrer S. H. Sørensen, Sandefjord, datert 18. sept., 29. sept. og 5. nov. 1903.

Oldsaksamlingens medarbeider Oddveig Brodabl forefant i 1932, ved en befaring på stedet, 11 gravhauger på bnr. 9, 11 på bnr. 12 og 2 på bnr. 14.

Bålag: Gjerstad, Tveitan, Sætra.

Skylden. Nomme var i gammel tid ødegård med skyld 1 hud. Ble i 1667 satt til halvgard, og skylden økt til 15 lispd. tunge; senere ble isteden mest oppført den tilsvarende hudskyld, 1 ½ huder. 1838: 8 daler 4 ort 15 skill. 1888 og 1904: 23 mark 58 øre.

Nommedamsulykka i 1781