Kirkebok: Forskjell mellom revisjoner

Fra Kodal bygdeleksikon
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:6390_9999.jpg|right|thumb]] Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].
[[Fil:16230000 kirkebok andebu.png|right|thumb]] Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra [[1623]] til [[1738]].


[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.
[[:Kategori:Prester|Sogneprest]] [[Peder Jenssøn Skabo]] begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.

Revisjonen fra 3. okt. 2023 kl. 22:09

16230000 kirkebok andebu.png

Landets eldste bevarte kirkebok er fra Andebu. Den er ført av forskjellige prester fra 1623 til 1738.

Sogneprest Peder Jenssøn Skabo begynte i 1623 å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden.

Andebus bygdebok er altså den eldste bevarte norske kirkeboken i Norge. Den nest eldste begynner 11 år senere – i 1634 og kommer fra Bragernes. Og det var først ved Kirkeritualet av 1685 – 63 år etter at Skabo begynte sin bok - og ved Christian 5.s Norske Lov skulle føringen komme inn i regulære former, med påbud om at «hver præst skal have en bog at tegne ved dag og tid deris navn udi, som han trolover og vier tilsammen, også børn som han døber i sit sogn, egte og uegte tillige med faderens navn». Det skulle også føres liste over alle som ble jordfestet.

Viktig for slektsgranskere

Kirkebøkene er en viktig primærkilde for slektsgranskere. I kirkeboka ble de aller fleste fødsler/dåp og dødsfall ført inn. Senere ble også introduksjoner, vielser og konfirmasjoner ført inn. For mange slektsgranskere er kirkebøkene den eneste primærkilden som finnes før folketellingene kom på 1800-tallet.

Det betyr at mange kan føre sin slekt tilbake til tiden da den lokale kirkeboka startet.

Et viktig historisk dokument

Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.

Lenker

Du kan selv lese Andebu kirkebok 1623 – 1738 i Digitalarkivet. Sidene fra Kodal menighet finnes i Kodal bygdeleksikon. En papirkopi finnes på Statsarkivet i Kongsberg.