Peder Jenssøn Skabo: Forskjell mellom revisjoner

Nåværende revisjon fra 17. sep. 2023 kl. 11:54

Peder Jenssøn Skabo (sannsynligvis født i Danmark, død 1656 i Andebu), sogneprest i Andebu fra 1620 til 1655.

Peder Skabo ble kapellan i Andebu i 1619, og sogneprest i 1620. Han var muligens dansk, og kom kanskje fra Skagen på Jylland (han skrev tidvis navnet sitt «Schaubo» – altså at han kanskje var «Skagens-bo»).

Like etter at han kom til Andebu giftet han seg med datteren til foregående sogneprest, Peder Jenssøn Holm. Skabos første hustru døde i 1623. Han giftet seg så med Anne Olufsdatter, og fikk to sønner med henne. Anne døde i 1630. Sognepresten giftet seg da for tredje gang, nå med Åse Jørgensdatter Scrøder. I dette ekteskapet hadde Skabo tre sønner. Åse Skabo døde i 1649.

I 1623 begynte han å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første kirkebok i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av Norges dokumentarv, et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av UNESCOs Verdensminne-program.

Peder Skabo gikk av som sogneprest i Andebu i 1655, og han døde året etter. Det var sønnen Jens som overtok som sogneprest i Andebu.

Mye tyder på at Peder Skabo har vært en dyktig prest, som dessuten hadde et godt forhold til bygdefolket. Enda viktigere er det at Skabo gjorde alt han kunne for å heve opplysningsnivået i Andebu, og at dette både direkte og indirekte bidro til å høyne også det moralske nivået. Biskop Nils Glostrup er full av lovord etter sine visitaser i 1627 og 1637. Om den siste visitasen skriver han: «En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmerket oplæret i Forklaring af hele Katekismen.»

Lorens Berg omtaler Peder Skabo bl.a. i disse ordelag: «Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en kirkebok for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene.»

@@ Linje 2: / Linje 2: @@
 '''Peder Jenssøn Skabo''' (sannsynligvis født i Danmark, død [[1656]] i [[Andebu]]), [[:Kategori:Prester|sogneprest]] i Andebu fra [[1620]] til [[1655]].
-Skabo ble kapellan i Andebu i [[1619]], og sogneprest året etterpå. Like etter at han kom til Andebu giftet han seg med datteren til foregående sogneprest, [[Peder Jenssøn Holm]].
+Peder Skabo ble kapellan i Andebu i [[1619]], og sogneprest i [[1620]]. Han var muligens dansk, og kom kanskje fra Skagen på Jylland (han skrev tidvis navnet sitt «Schaubo» – altså at han kanskje var «Skagens-bo»).
-Han skrev navnet sitt dels Schaubo, del Skabo, noe som kan tyde på at han kom fra Danmark og var fra Skagen, altså at han var "Skagen-bo".
+Like etter at han kom til Andebu giftet han seg med datteren til foregående sogneprest, [[Peder Jenssøn Holm]]. Skabos første hustru døde i [[1623]]. Han giftet seg så med [[Anne Olufsdatter]], og fikk to sønner med henne. Anne døde i [[1630]]. Sognepresten giftet seg da for tredje gang, nå med [[Åse Jørgensdatter Scrøder]]. I dette ekteskapet hadde Skabo tre sønner. Åse Skabo døde i [[1649]].
-Skabos første hustru døde i [[1623]]. Han giftet seg så med [[Anne Olufsdatter]], og fikk to sønner med henne. Anne døde i [[1630]]. Sognepresten giftet seg da for tredje gang, nå med [[Åse Jørgensdatter Scrøder]]. I dette ekteskapet hadde Skabo tre sønner. Åse Skabo døde i [[1649]].
+I 1623 begynte han å skrive ei bok hvor han førte inn en del av sine embetshandlinger. Det han skrev inn i boka var hvem som ble født, døpt og døde i de tre sognene i Andebu. Skabos bok er den første [[Kirkebok|kirkebok]] i Norge, eller i alle fall den første som er bevart for ettertiden. Andebu kirkebok 1623 – 1738 er en del av [https://no.wikipedia.org/wiki/Norges_dokumentarv Norges dokumentarv], et register over de viktigste dokumentene i norsk historie. Det er en nasjonal utgave av [https://no.wikipedia.org/wiki/Verdens_dokumentarv UNESCOs Verdensminne-program].
-Mye tyder på at Skabo var en dyktig prest, som sto på god fot med bygdefolket. Han gjorde også mye for å heve kunnskapsnivået i Andebu, noe som både direkte og indirekte bidro til å heve det moralske nivået.
+Peder Skabo gikk av som sogneprest i Andebu i [[1655]], og han døde året etter. Det var sønnen Jens som overtok som sogneprest i Andebu.
-Da biskop [[Nils Glostrup]] var på visitaser i [[1627]] og [[1637]] var han full av lovord. Om den siste visitasen skriver han:
+Mye tyder på at Peder Skabo har vært en dyktig prest, som dessuten hadde et godt forhold til bygdefolket. Enda viktigere er det at Skabo gjorde alt han kunne for å heve opplysningsnivået i Andebu, og at dette både direkte og indirekte bidro til å høyne også det moralske nivået. Biskop [[Nils Glostrup]] er full av lovord etter sine visitaser i [[1627]] og [[1637]]. Om den siste visitasen skriver han: «''En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmerket oplæret i Forklaring af hele Katekismen.''»
-"En talrig Ungdomsskare var her mødt frem, udmærket oplæret i Forklaring af hele Katekismen."
+[[Lorens Berg]] omtaler Peder Skabo bl.a. i disse ordelag: «''Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en kirkebok for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene.''»
-Bygdebokforfatter [[Lorens Berg]] omtaler Peder Skabo slik:
-"Et fordelaktig vitnesbyrd må det også sies å være, at han innrettet en [[kirkebok]] for Andebu. Den er ennå i behold, og er landets eldste. Den viser at bygdefolket i 1630-40-årene sto høyt i sedelighet, og at lovbruddene ble færre i disse årtiene."
 <!-- Kilder:
 * Gallis, Arne: Andebu bygdebok, bind 1, s. 353.
 -->