Prekestolen fra 1634: Forskjell mellom revisjoner

Fra Kodal bygdeleksikon
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 126.</ref> I 1634 forærte ekteparet en prekestol til daværende [[Sandar kirke]]. Dette var en steinkirke som første gang er nevnt i [[1345]].
<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 126.</ref> I 1634 forærte ekteparet en prekestol til daværende [[Sandar kirke]]. Dette var en steinkirke som første gang er nevnt i [[1345]].


På prekestolen sto følgende innskrift: ""GUD TIL AERE HAF VER OLLVF PRYTZ SOGNE PRëST TIL SANDE MED SIN HlSTRU KIERSTINA KLOD DENNE PRëDICHSTOEL TIL KIRCHKEN GIFVEN ANNO 1634.""<ref>Norsk folkemuseum, gjenstand NF.1921-1526.</ref>
På prekestolen sto følgende innskrift: "GUD TIL AERE HAF VER OLLVF PRYTZ SOGNE PRÆST TIL SANDE MED SIN HØSTRU KIERSTINA KLOD DENNE PRÆDICHSTOEL TIL KIRCHKEN GIFVEN ANNO 1634."<ref>Norsk folkemuseum, gjenstand NF.1921-1526.</ref>


Prekestolen sto sannsynligvis på langhusets østvegg på sørsiden av korbuen. Den var utskåret og hadde på hjørnene de fire hovedapostler. Over var ""crone"" (himmel), oppgangen med dør foran var prydet med bladornamenter.<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 100.</ref> På forsiden av prekestoltrappen var det blant annet to felter av skjell som er skilt med en stolpe av taklagte blad, øverst forgylt med akantus. På baksiden av trappen er det en blå ranke på grå bunn.<ref>Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): ''Ja, vi elsker ting!''. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.</ref>
Prekestolen sto sannsynligvis på langhusets østvegg på sørsiden av korbuen. Den var utskåret og hadde på hjørnene de fire hovedapostler. Over var "crone" (himmel), oppgangen med dør foran var prydet med bladornamenter.<ref>Berg, Lorens: ''Sandeherred''. 1918. Side 100.</ref> På forsiden av prekestoltrappen var det blant annet to felter av skjell som er skilt med en stolpe av taklagte blad, øverst forgylt med akantus. På baksiden av trappen er det en blå ranke på grå bunn.<ref>Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): ''Ja, vi elsker ting!''. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.</ref>


Sandar gamle kirke ble revet våren [[1790]]. Prekestolen ble da sannsynligvis flyttet til Kodal kirke, som noen år tidligere var overtatt av menigheten.
Sandar gamle kirke ble revet våren [[1790]]. Prekestolen ble da sannsynligvis flyttet til Kodal kirke, som noen år tidligere var overtatt av menigheten.
Linje 16: Linje 16:
Valstad tok med seg prekestoltrappen og ornamentene hjem til Asker. Prekestoltrappen ble montert i Valstads bolig, og den ble der nedre del av trappen mellom første og andre etasje. Trappen står fortsatt i denne bygningen, som i dag er en del av [http://www.askermuseum.no/ Asker museum].
Valstad tok med seg prekestoltrappen og ornamentene hjem til Asker. Prekestoltrappen ble montert i Valstads bolig, og den ble der nedre del av trappen mellom første og andre etasje. Trappen står fortsatt i denne bygningen, som i dag er en del av [http://www.askermuseum.no/ Asker museum].


I 1921 kjøpte Carl ldegaard ornamentene fra prekestolen og solgte disse videre til [http://www.norskfolkemuseum.no/ Norsk folkemuseum].
I 1921 kjøpte Carl Ødegaard ornamentene fra prekestolen og solgte disse videre til [http://www.norskfolkemuseum.no/ Norsk folkemuseum].





Revisjonen fra 16. jul. 2014 kl. 21:59

Innskrift fra den gamle prekestolen i Kodal kirke. Finnes nå på Norsk folkemuseum.

Kodal kirke fikk sannsynligvis omtrent 1790 en ny prekestol. Denne prekestolen hadde tidligere vært i Sandar gamle kirke.

Ole Henrikssøn Prytz var prest i Sandar fra 1626 til 1649. Han var gift med Kirstine Kristensdatter Kloedt. [1] I 1634 forærte ekteparet en prekestol til daværende Sandar kirke. Dette var en steinkirke som første gang er nevnt i 1345.

På prekestolen sto følgende innskrift: "GUD TIL AERE HAF VER OLLVF PRYTZ SOGNE PRÆST TIL SANDE MED SIN HØSTRU KIERSTINA KLOD DENNE PRÆDICHSTOEL TIL KIRCHKEN GIFVEN ANNO 1634."[2]

Prekestolen sto sannsynligvis på langhusets østvegg på sørsiden av korbuen. Den var utskåret og hadde på hjørnene de fire hovedapostler. Over var "crone" (himmel), oppgangen med dør foran var prydet med bladornamenter.[3] På forsiden av prekestoltrappen var det blant annet to felter av skjell som er skilt med en stolpe av taklagte blad, øverst forgylt med akantus. På baksiden av trappen er det en blå ranke på grå bunn.[4]

Sandar gamle kirke ble revet våren 1790. Prekestolen ble da sannsynligvis flyttet til Kodal kirke, som noen år tidligere var overtatt av menigheten.

Trappen til den gamle prekestolen i Kodal kirke. Trappen er nå i Asker museum.

Prekestolen ble brukt i Kodal kirke fram til den nye prekestolen ble installert i 1854[5]. Den gamle prekestolen ble etter det fortsatt oppbevart i kirken.

I 1899 var maleren Otto Valstad i Kodal for å utføre en del malearbeider i Kodal kirke. Han lagde blant annet det maleriet som nå henger på nordre korvegg. Som betaling for arbeidene fikk han trappen til og noen ornamenter fra den gamle prekestolen.[6]

Valstad tok med seg prekestoltrappen og ornamentene hjem til Asker. Prekestoltrappen ble montert i Valstads bolig, og den ble der nedre del av trappen mellom første og andre etasje. Trappen står fortsatt i denne bygningen, som i dag er en del av Asker museum.

I 1921 kjøpte Carl Ødegaard ornamentene fra prekestolen og solgte disse videre til Norsk folkemuseum.


Referanser

  1. Berg, Lorens: Sandeherred. 1918. Side 126.
  2. Norsk folkemuseum, gjenstand NF.1921-1526.
  3. Berg, Lorens: Sandeherred. 1918. Side 100.
  4. Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): Ja, vi elsker ting!. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.
  5. Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): Ja, vi elsker ting!. 2004. Side 13 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.
  6. Christian Hinze Holm og Kirsten Rinde (red.): Ja, vi elsker ting!. 2004. Side 11 (artikkel av Fredrikke Hegnar von Ubisch). ISBN 82-7039-067-4.