Husmannsplasser: Forskjell mellom revisjoner
(Ny side: Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen, og da som senere hadde ordet flere betydninger. Begrepet ble blant annet brukt om en person som var innlosjert hos en bonde eller had...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Kategori:Gårder]] [[Kategori:Steder]] | |||
Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen, og da som senere hadde ordet flere betydninger. Begrepet ble blant annet brukt om en person som var innlosjert hos en bonde eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. | Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen, og da som senere hadde ordet flere betydninger. Begrepet ble blant annet brukt om en person som var innlosjert hos en bonde eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet. | ||
Mot slutten av middelalderen brukes begrepet i betydningen rydningsmann. I skattelister fra 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet brukes betegnelsen i skattelister om ødegårdsmenn, altså brukere på de skattemessig sett dårligste gårdene. På 1600-tallet ble betegnelsen også brukt om kårmenn eller personer som sto i et kårlignende forhold til gårdbrukeren. | Mot slutten av middelalderen brukes begrepet i betydningen rydningsmann. I skattelister fra 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet brukes betegnelsen i skattelister om ødegårdsmenn, altså brukere på de skattemessig sett dårligste gårdene. På 1600-tallet ble betegnelsen også brukt om kårmenn eller personer som sto i et kårlignende forhold til gårdbrukeren. | ||
Betegnelsen husmann i betydningen plassmann dukker opp på 1500-tallet, men den | Betegnelsen husmann i betydningen plassmann dukker opp på 1500-tallet, men den "moderne" husmann hører i første rekke til i tiden etter 1650. Det er denne typen husmenn som er omtalt i denne artikkelen. | ||
Husmannen måtte ofte selv rydde plassen i gårdens utkant. Han eide altså ikke jorda, men leide den, og leien ble betalt i fast avtalte arbeidsytelser på husbondens gård, fra 1 til 3 dager i uken, ettersom plassen var stor til. I tillegg måtte han arbeide på gården for daglønn når han ble tilsagt. De var med i gårdsdrifta og i skogen, og i all slags arbeid ellers. Sommetider kunne kona gå istedenfor mannen når arbeidet lå slik an, f. eks i skuronna, i slaktinga el. l. | Husmannen måtte ofte selv rydde plassen i gårdens utkant. Han eide altså ikke jorda, men leide den, og leien ble betalt i fast avtalte arbeidsytelser på husbondens gård, fra 1 til 3 dager i uken, ettersom plassen var stor til. I tillegg måtte han arbeide på gården for daglønn når han ble tilsagt. De var med i gårdsdrifta og i skogen, og i all slags arbeid ellers. Sommetider kunne kona gå istedenfor mannen når arbeidet lå slik an, f. eks i skuronna, i slaktinga el. l. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
I Kodal var det følgende husmannsplasser i 1835 og i 1865: | I Kodal var det følgende husmannsplasser i 1835 og i 1865: | ||
<table border= | <table border="0" width="100%"> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#3366CC" align="center"><b><font color="#FFFFFF">Hovedbølets navn</font></b></td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#3366CC" align="center"><b><font color="#FFFFFF">Antall 1835</font></b></td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#3366CC" align="center"><b><font color="#FFFFFF">Antall 1865</font></b></td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#3366CC" align="center"><b><font color="#FFFFFF">Oppgitte navn på plasser 1865</font></b></td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Rismyr]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Brekke]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">2</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Trevland]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Saga]]</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Svartsrød]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Sti]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Hasås østre]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">2</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Hasås vestre]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">2</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">3</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Sætra]]</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Sletholt]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Skorge østre]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Skorge vestre]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Trollsås nordre]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">2</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Pipenholt]]</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Hvitstein]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">3</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Tveitan]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center"> </td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">3</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Gjerstad]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">1</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">3</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Gjerstadheia]]</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Nomme]] med [[Holmene]]</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">6</td> | ||
<td width= | <td width="20%" bgcolor="#C0C0C0" align="center">6</td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#C0C0C0">[[Moa]], [[Enden]], [[Sætra]]</td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#808080"><font color="#FFFFFF"><b>Sum</b></font></td> | ||
<td width= | <td width="20%" align="center" bgcolor="#808080"><font color="#FFFFFF"><b>20</b></font></td> | ||
<td width= | <td width="20%" align="center" bgcolor="#808080"><font color="#FFFFFF"><b>25</b></font></td> | ||
<td width= | <td width="30%" bgcolor="#808080"> </td> | ||
</tr> | </tr> | ||
<tr> | <tr> | ||
<td width= | <td width="30%"></td> | ||
<td width= | <td width="20%"></td> | ||
<td width= | <td width="20%"></td> | ||
<td width= | <td width="30%"><font color="#FFFFFF">xxx</font></td> | ||
</tr> | </tr> | ||
</table> | </table> | ||
Nåværende revisjon fra 27. jun. 2014 kl. 17:09
Betegnelsen husmann er kjent helt fra middelalderen, og da som senere hadde ordet flere betydninger. Begrepet ble blant annet brukt om en person som var innlosjert hos en bonde eller hadde skaffet seg husvære på dennes grunn uten at han drev noen form for selvstendig jordbruksvirksomhet.
Mot slutten av middelalderen brukes begrepet i betydningen rydningsmann. I skattelister fra 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet brukes betegnelsen i skattelister om ødegårdsmenn, altså brukere på de skattemessig sett dårligste gårdene. På 1600-tallet ble betegnelsen også brukt om kårmenn eller personer som sto i et kårlignende forhold til gårdbrukeren.
Betegnelsen husmann i betydningen plassmann dukker opp på 1500-tallet, men den "moderne" husmann hører i første rekke til i tiden etter 1650. Det er denne typen husmenn som er omtalt i denne artikkelen.
Husmannen måtte ofte selv rydde plassen i gårdens utkant. Han eide altså ikke jorda, men leide den, og leien ble betalt i fast avtalte arbeidsytelser på husbondens gård, fra 1 til 3 dager i uken, ettersom plassen var stor til. I tillegg måtte han arbeide på gården for daglønn når han ble tilsagt. De var med i gårdsdrifta og i skogen, og i all slags arbeid ellers. Sommetider kunne kona gå istedenfor mannen når arbeidet lå slik an, f. eks i skuronna, i slaktinga el. l.
Husene vår gjerne ei lita stue og et fjøs med plass til ei ku eller to; de ble satt opp av husbonden eller husmannen gjorde det selv. Flere steder hadde de noen sauer også, sjelden hest.
I Kodal var det følgende husmannsplasser i 1835 og i 1865:
| Hovedbølets navn | Antall 1835 | Antall 1865 | Oppgitte navn på plasser 1865 |
| Rismyr | 1 | ||
| Brekke | 2 | ||
| Trevland | 1 | 1 | Saga |
| Svartsrød | 1 | ||
| Sti | 1 | 1 | |
| Hasås østre | 1 | 2 | |
| Hasås vestre | 2 | 3 | Sætra |
| Sletholt | 1 | ||
| Skorge østre | 1 | ||
| Skorge vestre | 1 | 1 | |
| Trollsås nordre | 2 | 1 | Pipenholt |
| Hvitstein | 3 | ||
| Tveitan | 3 | ||
| Gjerstad | 1 | 3 | Gjerstadheia |
| Nomme med Holmene | 6 | 6 | Moa, Enden, Sætra |
| Sum | 20 | 25 | |
| xxx |