Sprengningsulykke på Vonheim

Sandefjords Blads omtale av sprengningsulykken.

29. desember 1951 gjennomførte Stokke og Andebu heimevernområde (HV) et sprengningskurs på Kodal ungdomslags lokale Vonheim. Mens de ca 35 HV-soldatene er ute for å få demonstrert hvordan de kunne lage brannbomber, eksploderer ungdomslokalet. HV hadde 30 kg dynamitt oppbevart inne på Vonheim. Det var denne dynamitten som var årsaken til eksplosjonen. Tre mennesker mistet livet i ulykken, blant dem Kjell Trevland, som var medlem i ungdomslaget. Han hadde ikke noe med HV-kurset å gjøre, og var bare tilfeldig innom Vonheim for å hente noen effekter som var benyttet i et skuespill på lokalet i julehelgen.

Sandefjords Blad skriver etter ulykken at ”det var et trist syn man fikk ved ankomsten til Kodal ungdomslokale lørdag middag. Selve lokalet var bare en haug bordbiter som var kastet ut over jordene og opp i skogen. Fra denne bordhaugen steg det røyk og flammer opp. Det velholdte lokalet var ikke mer og det vil nok ta tid før det igjen kan bygges opp. Ulykken har selvsagt gjort sterkest inntrykk på kodølingene. Bygden lå lørdag og i går som lammet og det vil ta tid før den igjen overvinner sjokket. Det er så rart med en slik ulykke i en bygd som Kodal. Folk kjenner hverandre, og de føler for hverandre. En av deres egne er ikke mer, og to mennesker som de regner som sine venner er ikke mer.”

HV-soldatene som deltok på kurset på Vonheim denne dagen, fikk opplæring i ulike typer sprengstoff, fenghetter, lunter og tidsinnstilte sprengblyanter. De fikk opplæring i ulike typer sprengstoff som ble brukt under krigen. HV-soldatene holdt på med sprengningsøvelser i området rundt ungdomslokalet hele dagen. Stadige regnbyger førte til at en større del av undervisningen ble gjennomført innendørs enn det som ville vært naturlig.

Ved scenen i lokalet sto instruktørens demonstrasjonskoffert sammen med to kasser inntil et bord. Den ene var fylt med 20-25 kilo geomitt. Den andre kassen inneholdt to pakker geomitt, plastisk sprengstoff, detonerende lunter og elektriske fenghetter. På bordet lå det flere sammenkoblede lommelyktbatterier. Geomitt er en type sprengstoff som krever et kraftig anslag for at den skal eksplodere.

Områdesjef Hartvig Hogstad og pionersjefen i HV-kretsen, Alfred Trætvik, gikk inn i bygningen før mannskapene var klare til å gå inn. Like etter at de gikk inn i lokalet eksploderte sprengstoffet, og de to mennene døde momentant. Batteriene som lå på bordkanten, falt ned i den åpne kassen på grunn av arbeidene i lokalet. Batteriene kom i kontakt med ledningene til de elektriske fenghettene, som eksploderte med tilstrekkelig kraft til å få sprengstoffet til å eksplodere, ifølge en rapport som ble skrevet etter ulykken.

På utsiden av lokalet var de vel 30 HV-soldatene på vei inn i bygningen. De hadde nettopp fått demonstrert hvordan en skal lage Molotovcocktail, en enkel hjemmelaget brannbombe. Etter demonstrasjonen skulle alle HV-soldatene inn i lokalet igjen. De ble slått i bakken av en kraftig trykkbølge og bygningsrester som skadet flere av dem.

Røyken hadde ikke mer enn lagt seg før HV-soldatene begynte å lete igjennom ruinene for å hjelpe menneskene som var i bygningen. Redningsarbeidet ble forstyrret av flere mindre eksplosjoner som følge av brannen. Det var mer sprengstoff som detonerte i brannen som fulgte. Fire biler som sto parkert på utsiden, brant opp.

Det var et forferdelig syn som møtte dem som rykket ut til ulykkesstedet. Ungdomslokalet Vonheim var fullstendig ødelagt. 25-30 kilo sprengstoff hadde nettopp eksplodert. Den kraftige trykkbølgen løftet det store bygget opp fra grunnmuren og satte i gang en stor brann. Dører, vindusrammer og inventar ble kastet med voldsom kraft flere hundre meter av sted.

Løytnant Trætvik var pionersjef i avsnittsstaben til Vestfold HV-avsnitt, og hadde spesiell utdannelse og trening i sprengning. Han var elektroingeniør i sitt sivile liv og ble ansett som samvittighetsfull og ansvarsbevisst. Hartvig Hogstad ble også ansett som en svært dyktig og ansvarsbevisst områdesjef. Han var aktiv motstandsmann under krigen. I sitt sivile liv var han småbruker i Andebu. Begge fikk de beste skussmål fra ledere og medsoldater. Kjell Trevland var den tredje som omkom.

I tilknytning til ungdomslokalet var det en vaktmesterbolig. Vaktmester Oddvar Myhre var borte et ærend da ulykken skjedde, men hans kone Haldis og de to barna var hjemme. Barna hadde besøk av sin venninne Gerd Edvardsen. Haldis var på soverommet med sin fem år gamle datter Vigdis som lå syk til sengs. Åtte år gamle Turid Myhre og Gerd hjalp Kjell Trevland med å bære noen møbler ut i bilen hans da ulykken skjedde.

Haldis og datteren Vigdis ble slengt ut fra andre etasje av huset. Vigdis kom fra det uten store skrammer, mens moren fikk hjelp fra HV-soldatene for å komme løs. En del av veggen hadde falt over bena hennes, men hun slapp unna uten større skader. Haldis Myhre og datteren var ikke hardere skadd enn at de kunne dra til noen venner. Turid ble hardt skadet med kraniebrudd og armbrudd. Avisene skrev at hun svevde mellom liv og død på Solvang sykehus i Sandefjord. Hun kom seg heldigvis etter skadene. Gerd var heldigere. Hun ble ikke hardere skadet enn at hun kunne reise hjem. Seks av HV-soldatene ble skadet og måtte sendes til sykehuset i Sandefjord. Fire av dem fikk reise hjem samme dag, mens to av karene fikk et opphold på sykehuset. Arne Rismyhr og Håkon Stålerød ble innlagt på sykehuset med alvorlige skader. Rismyhr var skadet i hode og rygg, mens Stålerød hadde brukket den ene leggen.

Sandefjord brannvesen kom raskt til med to biler. Hjelpekorpset fra Sandefjord og sykebil rykket også ut, i tillegg fikk de støtte av en sykebil fra Larvik. Brannvesenet slukket brannen etter kort tid. Ulykken gjorde et sterkt inntrykk på folk i bygda. Det samlet seg et stort antall tilskuere på ulykkesstedet. Det var kø av biler på veiene i Kodal. Dette var virkelig en tragedie som rammet mange mennesker.

Ulykken gjorde et sterkt inntrykk i hele landet.