Larvik grevskap: Forskjell mellom revisjoner

Revisjonen fra 26. jun. 2014 kl. 18:57

Larvik grevskap ble opprettet i 1671 for kong Fredrik 3s uekte sønn Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 - 1704). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av Nils Langes barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.

Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra Brunla amt. Han ble også amtmann.

I 1704 gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I 1805 ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som 1817 solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden 1835 har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien Treschows eie. Det var etatsråd/generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow som kjøpte eiendommen av danskekongen.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 [[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.
-Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.
-I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow som kjøpte eiendommen av danskekongen.";;"0";;;"0";"utf-8";
-"9228";"0";;"[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.
 Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.
 I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.