Administrativ inndeling
Kirkelig inndeling
Verdslig inndeling
Før 1670
Vestfold utgjorde et eget lagdømme, Tønsberg lagdømme eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.
Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ""edsvorne skrivere""). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett
Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet Andebu og anneksene Høyjord og Kodal. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:
- Arendal skiprede.
Hit hørte (foruten Stokke, Nøtterøy og en del av Sem):- Hele Andebus hovedsogn.
- Av Høyjord 11 gårder.
- 5 gårder av Kodal: Østre Gallis, Vestre Gallis, Østre Hasås, Vestre Hasås og Prestbyen.
- Sandeherred.
Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme): - Hedrum.
Hit hørte (foruten selve Hedrum):- Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: Sletholt, Nedre Holand, Øvre Holand, Østre Skorge, Vestre Skorge, Bjørndal, Lefsrød, Nordre Trollsås, Søndre Trollsås, Skoli, Gjelstad, Ljøsterød, Liverød, Hvitstein, Tveitan og Gjerstad.
- Råbygge skiprede.
Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):- Resten av Høyjord.
De deler av Kodal som hørte sammen med Sandeherred og Hedrum, hørte til under Brunla len. Resten av prestegjeldet lå i Tønsberg len.
1670 til 1849
I 1670-åra, dvs. en stund etter eneveldets innføring, kom følgende forandring:
Hovedsognet Andebu, hele Høyjord anneks og de 5 gårdene av Kodal som hørte til Arendal skiprede og dermed Tønsberg len (grevskap), ble eget herred og lensmannsdistrikt.
Men resten av Kodalgårdene (i alt 23) inngikk fortsatt i herredene Sandeherred og Hedrum, og Kodal fikk derfor ingen fordel av nyordningen. Andebu fikk ikke eget tingsted, men måtte ennå i lang tid ha stevnestue sammen med Stokke på Tem eller en annen gård der i nærheten. Det varte også noen år før Andebu fikk egen lensmann.
1849 til 1877
Først i 1849 ble de 23 Kodalgårdene som i verdslig henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da omfattet endelig Andebu lensmannsdistrikt hele Andebu prestegjeld.
Etter 1877
I 1877 ble gårdene Nomme (med Holmene), Skogdalen og Heia (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 personer.