Administrativ inndeling

Fra Kodal bygdeleksikon
Revisjon per 1. jul. 2014 kl. 01:27 av N10670 (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk

Kirkelig inndeling

Verdslig inndeling

Før 1670

Vestfold utgjorde et eget lagdømme, Tønsberg lagdømme eller lagstol. Lagdømmet var delt i tinglag. I hvert tinglag ble det holdt bygdeting. Der ble det avsagt dommer av tingskrivere og 6 eller 12 lagrettemenn, oppnevnt blant tinglagets bønder. Dommene kunne ankes til Tønsberg lagstol.

Tinglagene falt sammen med herredene eller lensmannsdistriktene. I tinglagene var det ansatt tingskrivere, også kalt bare skrivere, senere sorenskrivere (altså ""edsvorne skrivere""). Egentlig skulle det være en tingskriver i hvert tinglag, men stillingen omfattet ofte flere tinglag. Sorenskriverembetet ble opprettet i 1591. Sorenskriveren skulle i begynnelsen bare rettlede lagrettens medlemmer uten å ha stemmerett

Fra gammelt besto Andebu av 3 kirkesogn: hovedsognet Andebu og anneksene Høyjord og Kodal. I verdslig henseende var Andebu før eneveldet (altså før 1660-tallet) fordelt på 4 lensmannsdistrikter og tinglag:

  1. Arendal skiprede.
    Hit hørte (foruten Stokke, Nøtterøy og en del av Sem):
    1. Hele Andebus hovedsogn.
    2. Av Høyjord 11 gårder.
    3. 5 gårder av Kodal: Østre Gallis, Vestre Gallis, Østre Hasås, Vestre Hasås og Prestbyen.
  2. Sandeherred.
    Hit hørte (foruten selve Sandeherred og Tjøme):
    1. 7 gårder av Kodal: Trevland, Berge, Brekke, Hønsvall, Rismyr, Sti og Svartsrød.
  3. Hedrum.
    Hit hørte (foruten selve Hedrum):
    1. Resten av Kodal, nemlig følgende 16 gårder: Sletholt, Nedre Holand, Øvre Holand, Østre Skorge, Vestre Skorge, Bjørndal, Lefsrød, Nordre Trollsås, Søndre Trollsås, Skoli, Gjelstad, Ljøsterød, Liverød, Hvitstein, Tveitan og Gjerstad.
  4. Råbygge skiprede.
    Hit hørte (foruten Hof og Vassås, Ramnes, Fon og Vivestad og en del av Hillestad):
    1. Resten av Høyjord.

De deler av Kodal som hørte sammen med Sandeherred og Hedrum, hørte til under Brunla len. Resten av prestegjeldet lå i Tønsberg len.


1670 til 1849

I 1670-åra, dvs. en stund etter eneveldets innføring, kom følgende forandring:

Hovedsognet Andebu, hele Høyjord anneks og de 5 gårdene av Kodal som hørte til Arendal skiprede og dermed Tønsberg len (grevskap), ble eget herred og lensmannsdistrikt.

Men resten av Kodalgårdene (i alt 23) inngikk fortsatt i herredene Sandeherred og Hedrum, og Kodal fikk derfor ingen fordel av nyordningen. Andebu fikk ikke eget tingsted, men måtte ennå i lang tid ha stevnestue sammen med Stokke på Tem eller en annen gård der i nærheten. Det varte også noen år før Andebu fikk egen lensmann.


1849 til 1877

Først i 1849 ble de 23 Kodalgårdene som i verdslig henseende hadde ligget under Sandeherred og Hedrum, lagt til Andebu tinglag og lensmannsdistrikt (og til Mellom Jarlsberg sorenskriveri). Da omfattet endelig Andebu lensmannsdistrikt hele Andebu prestegjeld.


Etter 1877

I 1877 ble gårdene Nomme (med Holmene), Skogdalen og Heia (Hellenessetra) flyttet over fra Hedrum til Andebu. Denne overflyttingen omfattet 66 personer.