Larvik grevskap - Revisjonshistorikk

N10670 på 1. jul. 2014 kl. 20:19

2014-07-01T20:19:01Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 1. jul. 2014 kl. 22:19
Linje 3:		Linje 3:
	Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.		Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.

	I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.		I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt "grevlingene" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.

N10670 på 26. jun. 2014 kl. 16:57

2014-06-26T16:57:23Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 26. jun. 2014 kl. 18:57
Linje 1:		Linje 1:
	[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.		[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.

	~~Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.~~

	I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow som kjøpte eiendommen av danskekongen.";;"0";;;"0";"utf-8";
	"9228";"0";;"[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.

	Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.		Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.

	I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.		I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.

N10670: Ny side: Larvik grevskap ble opprettet i 1671 for kong Fredrik 3s uekte sønn Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 - 1704). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunl...

2014-06-26T16:56:58Z

Ny side: Larvik grevskap ble opprettet i 1671 for kong Fredrik 3s uekte sønn Ulrik Frederik Gyldenløve (1638 - 1704). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunl...

Ny side

[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.

Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.

I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal Frederik Wilhelm Treschow som kjøpte eiendommen av danskekongen.";;"0";;;"0";"utf-8";
"9228";"0";;"[[Larvik grevskap]] ble opprettet i [[1671]] for kong Fredrik 3s uekte sønn [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] ([[1638]] - [[1704]]). Året før hadde Gyldenløve kjøpt hovedgårdene Brunla, Fritsø og Halsen, samt Fritsø jernverk, av [[Nils Lange]]s barn. Han fikk også anledning til å innløse tidligere krongods. Dessuten fikk han med seg mye kirkegods og mye selveiergods.

Greven fikk også en stor del av kongens inntekter fra [[Brunla amt]]. Han ble også amtmann.

I [[1704]] gikk grevskapet over til grevene Daneskjold-Laurvigen og senere til grevene Ahlefeldt. I [[1805]] ble grevskapet kjøpt av den danske konge, som [[1817]] solgte det til private, av folkevittigheten kalt ""grevlingene"" (amtsforvalter Michael Falch, kjøpmann Mathias Sartz, prost J. F. Sartz og kasserer Børre Gether). Disse klarte ikke å betjene gjelden på eiendommen, så siden [[1835]] har størstedelen av det tidligere grevskapets eiendommer vært i familien [[Treschow]]s eie. Det var etatsråd/generalfiskal [[Frederik Wilhelm Treschow]] som kjøpte eiendommen av danskekongen.