Geirastadir (prolog) - Revisjonshistorikk

N10670 på 3. okt. 2023 kl. 20:20

2023-10-03T20:20:14Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. okt. 2023 kl. 22:20
Linje 1:		Linje 1:
	[[Kategori:Dikt og sanger]]		[[Kategori:Dikt og sanger]]
	Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands ~~turistforening~~]] og Geirastadir.		Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands Turistforening]] og Geirastadir.

	-----		-----

N10670 på 3. okt. 2023 kl. 20:18

2023-10-03T20:18:56Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. okt. 2023 kl. 22:18
Linje 5:		Linje 5:

	Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.		Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.

	Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.		Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.

	Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.		Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.

	Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.		Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.

	Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.		Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.

	Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.		Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.

	Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.		Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.

	Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!		Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!

	For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.		For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.

	Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.		Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.

	Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!		Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!

N10670 på 3. okt. 2023 kl. 20:17

2023-10-03T20:17:58Z

← Eldre revisjon		Revisjonen fra 3. okt. 2023 kl. 22:17
Linje 3:		Linje 3:

	-----		-----

			Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner skjegget av elde<br>opover åsene lysk lædte lier - <br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind.<br>Slik ligger landet.
			Men for oss byfolk blev billedet et annet:<br>Maurtuelivet fanget oss inn.<br>I byenes travle, hektiske jag<br>levet vi med fra dag til dag,<br>travet avsted over asfaltdekker<br>innmellem murkolossenes rekker.<br>Og byene vokste -<br>stadig høiere blev byggene<br>stadig dypere blev skyggene<br>inntil rammen av sten og mur<br>fjernet oss langt fra den frie natur.
			Men glemte vi landet?<br>Nei, vi følte nok mangen gang<br>dypt i vårt sind en stigende trang<br>til videre livssyn, til høiere himmel<br>fjernt fra bylivets vrimmel.<br>Enkelte var det nok som drog<br>ut fra byen, mot vidder og skog<br>som vandret langs ensomme stier avsted<br>mot stillhet og fred.
			Og hadde du fulgt denne utfartstrang,<br>hadde du oplevet skogen og fjellet<br>i høstens strålende farveprakt.<br>eller vinterens blendende hvite drakt<br>hadde du sittet når vårdagen heldet'<br>og lyttet til måltrostens jublende sang<br>- da hadde du smakt den livseleksir<br>som naturen gir.
			Men bylivet bandt.<br>Det var vel de færreste av oss fant<br>vei til litt fjernere steder.<br>Vi spaserte bevar's, litt frem og tilbars<br>det kan jo også gi sine gleder!<br>«Rundt Haukerød» var vel den lengste ruten<br>og tenkte vi nogen gang på Styggemannsnuten?<br>Men så var det nogen som mente som så:<br>«Folk stivner jo til, de glemmer å gå!<br>Få dem ut fra byen, til sol, luft og trening!»<br>og disse som hadde den velsignede mening<br>stiftet Sandefjord og Oplands Turistforening.
			Og nu kom det riktig fart i saken,<br>foreningen vokste man sjelden så maken<br>til slik foreningssuksess.<br>- og formann og styre har æren for det.<br>Hver lørdag sa formannen: «Meld Dem til mig<br>imorgen fra Aagaards Plass drar vi ivei»<br>og mange fulgte, det varte ikke lenge<br>før strømmen øket til Kodalterrenget.<br>Snart var løipene merket, og Røisa og Knappen<br>Høimyr og Diplingene, Heia og Snappen<br>var navn som kjentes av nogen hver<br>- navn man fikk kjær.
			Og foreningen satte sig videre mål:<br>alt tidlig man drømte om egen hytte<br>skjønt røster sig hevet: «Vent, gi tål,<br>hvad kan det vel, nytte foruten penger».<br>Men nogen så len ger -<br>Formamn og styre arbeidet iherdig,<br>de hadde sitt mål fra første stund:<br>En hytte som var foreningen verdig<br>på egen grunn.
			Geirastadir samler oss under sitt tak<br>til åpningsfest, og fra idag<br>den åpner sin dør for hver farende gjest!<br>Den byr dig velkommen til hygge og hvil<br>når du har vandret mil efter mil.<br>Her finner du varme ved peisbålets flamme<br>og føler du trang, du kan med det samme<br>få dig en dusch og få tørret ditt tøi<br>hvis turen var drøi.<br>Er du sulten vil kjøkkenet skaffe dig mat<br>og skulde du ønske å bli her en natt<br>eller kanskje lenger<br>kan du sove i de deiligste senger!
			For disse goder som hytten oss gir<br>vi medlemmer alltid takknemlig blir<br>mot dem som har heldig bragt saken i havn<br>ved bidrag og arbeid - her nevnes ei navn.<br>Hil dig da Geirastadir! Måtte du bli<br>alltid vår tilflukt, vårt samlingmerke.<br>Måtte de flokkes om dig på ski<br>ungdommer friske, ranke og sterke.<br>Måtte du alltid i dager som kommer<br>høst eller vinter, vår eller sommer<br>samle alle som legger sin vei<br>gjennem skog, over hei.
			Og måtte du selv bli hegnet og vernet<br>din løipe bli ryddet og hindringer fjernet<br>av oss - til takk for alt du gir<br>Geirastatlir.
			Blåne bak blåne - mile avsted<br>glitrende vand og rislende bekker -<br>smilende grender i helgedagsfred<br>så langt øiet rekker -<br>Storskogen står der i all sin velde<br>med høireiste graner, skjegget av elde<br>opover åsene lysklædte lier -<br>Innover fører de ensomme stier<br>med fred for ditt sind. -<br>Nu kjenner vi landet!

N10670: Ny side: Kategori:Dikt og sanger Da turistforeningshytta Geirastadir ble innviet 17. desember 1939 skrev Reidar Ødegaard en prolog som omtalte både Sandefjord og Oplands turistforening og Geirastadir. -----

2023-10-03T20:16:23Z

Ny side: Kategori:Dikt og sanger Da turistforeningshytta Geirastadir ble innviet 17. desember 1939 skrev Reidar Ødegaard en prolog som omtalte både Sandefjord og Oplands turistforening og Geirastadir. -----

Ny side

[[Kategori:Dikt og sanger]]
Da turistforeningshytta [[Geirastadir]] ble innviet [[17. desember]] [[1939]] skrev [[Reidar Ødegaard]] en prolog som omtalte både [[Sandefjord og Oplands turistforening]] og Geirastadir.

-----